17 januar 2026
9. desember sendte Office of the Comptroller of the Currency (OCC) ut en pressemelding med et klart budskap til amerikanske banker: det er tillatt å være midt i kryptotransaksjoner. I den avslørende tittelen «News Release 2025-121» publiserte OCC det enda mer intenst tittelen «Interpretive Letter 1188». Dette brevet bekrefter at nasjonale banker kan gjennomføre «risikofrie hovedstol»-kryptotransaksjoner som en del av bankvirksomheten sin. Dette betyr at de kan fungere som kjøper for én kunde og selger for en annen, uten å holde en betydelig forsyning av tokens selv.
Dagen før hadde kontrollør Jonathan Gould levert en beslektet, men annerledes, melding til et publikum av bransjemedlemmer. Han ga ingen grunn til å anse digitale eiendeler som en egen kategori for oppbevaring og sikkerhetsformål. Han ignorerte også en lobbyvirksomhet fra Bank Policy Institute, som hadde oppfordret byrået hans til å blokkere en bølge av kryptoselskaper fra å få nasjonale tillitslisenser.
BPIs kampanje, skissert i en uttalelse fra oktober med tittelen «BPI oppfordrer OCC til å bevare integriteten til National Trust Charters», argumenterer for at søkere som store børser, stablecoin-utstedere og fintech-plattformer ønsker å bruke tillitslisenser som en bakdør til banklignende aktiviteter, uten å måtte bære det fulle ansvaret for innskuddsforsikring og holdingselskapstilsyn.
Samlet sett skisserer tolkningsbrevet, sammen med Goulds kommentarer, en klar retning for bransjens fremtid. OCC forsøker krypto ikke for å skjerme den fra banksystemet, men er i ferd med å undersøke hvilke deler av disse aktivitetene som passer inn i kjente kategorier som megling, depot og forvaltningsvirksomhet, og under hvilke betingelser.
For de som befinner seg utenfor USA, kan labyrinten av bankregulatorer føles som et komplekst puslespill. OCC er et uavhengig byrå i det amerikanske finansdepartementet som chartrer, regulerer og fører tilsyn med driften av nasjonalbanker og føderale spareforeninger, samt de føderale filialene og byråene til utenlandske banker.
Byrået mottar finansiering fra avgifter og gebyrer fra bankene det fører tilsyn med, noe som gir det en viss beskyttelse mot kortsiktige politiske kamper. OCCs ansvar inkluderer å sikre sikkerhet, rettferdig tilgang til finansielle tjenester og overholdelse av banklovgivningen.
Valutakontrolløren er øverst i denne strukturen. Gould, som ble tatt i ed i sommer, fungerer både som administrerende direktør i OCC og som medlem av organisasjoner som Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) og Financial Stability Oversight Council. Hans innflytelse strekker seg derfor utover de bredere diskusjonene om finansiell stabilitet og markedets funksjon.
Hans primære myndighet er spesifikk: han leder byrået som utsteder nasjonale banklisenser. En banklisens fungerer i denne sammenhengen som en forretningslisens, som tillater en institusjon å operere som en bank eller en nært beslektet enhet i henhold til føderal lov. På føderalt nivå administrerer OCC disse lisensene; på delstatsnivå utsteder individuelle regulatorer sine egne versjoner.
OCCs lisenshåndbok beskriver prosessen i detalj, fra første søknad til endelig godkjenning. Arrangørene må vise at den foreslåtte banken er tilstrekkelig kapitalisert, har et troverdig lederteam, en stressbestandig forretningsplan og tilbyr risikostyring på tvers av alle fronter, fra grunnleggende kredittrisiko til operasjonell og cyberrisiko.
Nye digitale banker må oppfylle de samme standardene, med ytterligere tilsyn med teknologi og tredjeparter. Innenfor denne konteksten inntar den nasjonale trustbanken en smal, men viktig nisje. Føderal lov tillater OCC å opprette en nasjonalbank hvis aktiviteter er begrenset til et trustselskap og relaterte tjenester, vanligvis fokusert på å fungere som bobestyrer, bobestyrer, investeringsforvalter eller verge for eiendeler.
Fordi disse enhetene vanligvis ikke aksepterer innskudd i vanlig detaljhandelsforstand og ofte mangler FDIC-forsikring, kvalifiserer mange nasjonale trustbanker ikke som en "bank" i henhold til Bank Holding Company Act. Dette betyr at morselskapene deres kan unngå det fulle ansvaret for konsolideringstilsyn.
Denne juridiske strukturen forklarer hvorfor tillitslisenser er gjenstand for intens debatt. For kryptoselskaper som ønsker å holde kundetokens, forvalte stablecoin-reserver eller være sentrale i oppgjørsstrømmer uten å bli fullverdige kommersielle banker, tilbyr en nasjonal tillitslisens tre fordeler: en føderal regulator, landsdekkende rekkevidde og en vei utenfor reglene for holdingselskaper.
Tradisjonelle banker og deres bransjeforeninger anser dette som en urettferdig konkurranseposisjon, spesielt hvis nykommere kan håndtere store volumer av betalinger og reserver med en mer begrenset lisens. BPIs brev til OCC fremhever denne bekymringen og advarer om at tillitslisenser historisk sett var ment for institusjoner «primært engasjert i tillits- og forvaltningsaktiviteter». Samtidig søker en rekke digitale aktivaapplikasjoner bredere betalings- og reservevirksomhet.
Goulds offentlige holdning er at teknologi ikke bør være skillelinjen. Han peker på flere tiår med elektronisk lagring og regnskapsmessige effekter. Han stiller spørsmål ved hvorfor det å ha kryptografiske krav på en distribuert hovedbok bør behandles som fremmed for banknæringen.
Den samme begrunnelsen ligger til grunn for Interpretive Letter 1188, som er basert på tidligere rettstvister og OCC-uttalelser for å argumentere for at risikofrie, prinsipielle kryptotransaksjoner både er den funksjonelle ekvivalenten til lisensierte meglerhus og en logisk utvidelse av eksisterende kryptooppbevaringstjenester.
Det nye brevet har én umiddelbar implikasjon for amerikanske institusjoner: det tillater nasjonale banker å gripe inn i klienters kryptotransaksjoner, forutsatt at de strukturerer disse transaksjonene som matched-principle-transaksjoner og håndterer risikoene med samme forsiktighet som med verdipapirer. Banken kan kjøpe et digitalt aktivum fra én klient og umiddelbart selge det til en annen, noe som skaper to motstridende posisjoner som begrenser nettoeksponeringen til kun oppgjørsrisiko og operasjonell risiko.
For tokens som teller som verdipapirer, er dette godt dokumentert under paragraf 24 i National Bank Act. For andre kryptoaktiva anvender brevet en firefaktortest og konkluderer med at aktiviteten fortsatt faller inn under «bankvirksomhet». For store banker som har holdt kryptovaluta unna, representerer dette en praktisk åpning. Det lar dem bygge kundefokuserte kryptomegling- og rutingtjenester med minimal balanserisiko, i stedet for å begrense seg til løse forbindelser eller helt forlate børsenes rike.
Videre bygger det på tidligere OCC-brev som allerede skisserte hvordan banker kan holde stabile kryptoreserver og tilby grunnleggende kryptooppbevaringstjenester. Når det gjelder lisensiering, kan Goulds nektelse av å gi BPI den bredt uttalte forsikringen de ønsket, bli enda mer avgjørende for markedets struktur i årene som kommer. OCCs lisensieringshåndbok minner søkere om at enhver bank med et begrenset formål fortsatt må oppfylle de samme kjernestandardene for kapital, styring, risikokontroll og samfunnsbehov som en fullstendig nasjonal bank. Hvis byrået begynner å godkjenne digitale aktivaselskaper som oppfyller disse standardene, kan kjernen i amerikansk kryptooppbevaring og -oppgjør migrere til nasjonale tillitsbanker som opererer under OCC-tilsyn.
For børser ville dette skape en vei til å tilby institusjonelle kunder et fullt integrert tilbud: handelsmuligheter, fiat-oppgjør og on-chain-forvaring, alt innenfor en føderalt regulert enhet. For stablecoin-utstedere kan en nasjonal trustbank holde reserver på en OCC-oppdatert balanse og administrere betalingsstrømmer gjennom Fed-tilknyttede korrespondentnettverk, selv om utstederen selv forblir utenfor det fulle banksystemet. For prime brokers og kapitalforvaltere ser begrepet "OCC-regulert nasjonal trustbank" på en due diligence-sjekkliste veldig annerledes ut enn "statsverifisert trustselskap" eller "ikke-amerikansk forvalter", spesielt når amerikanske verdipapirforskrifter presser dem mot "kvalifiserte forvaltere" for digitale eiendeler, omtrent som de gjør for aksjer og obligasjoner.
BPI og andre kommentatorer fortsetter å sende inn detaljerte innvendinger til OCC om spesifikke søkere. De argumenterer for at noen kryptoplattformer har svake forbrukervernresultater, konflikter i forretningsmodellene sine eller ugjennomsiktige eierstrukturer som er lite egnet for banktilsyn. OCC har bred skjønnsfrihet i henhold til sine lisensregler til å veie ledelseskvalitet, økonomisk styrke og offentlige fordeler. Den kan pålegge spesifikke kapital- eller likviditetskrav for hver godkjenning av tillitsbank. Dette betyr at det virkelige filteret for kryptoselskaper vil ligge hos vurderings- og tilsynsteamene, ikke bare omrisset av taler.
Globalt sett har retningen som Washington har en tendens til å smitte over på andre markeder. Store banker som opererer internasjonalt, tar ofte hensyn til amerikanske reguleringer når de bestemmer hvor og hvordan de skal etablere nye virksomheter. Utenlandske regulatorer overvåker OCC nøye fordi beslutningene deres former oppførselen til noen av verdens største balanser. Når nasjonale amerikanske banker tar i bruk risikoavers ruting for Bitcoin Å tilby Ethereum under klare OCC-retningslinjer vil direkte påvirke globale kunders forventninger til hvordan disse tjenestene bør se ut i London, Frankfurt eller Singapore. Hvis en håndfull kryptoselskaper klarer å skaffe seg nasjonale tillitslisenser og drive storskala forvarings- og stablecoin-operasjoner under føderalt tilsyn, vil dette etablere en helt annen modell enn den offshore børs- og lokale betalingspartnertilnærmingen som har definert det siste tiåret.
Budskapet til kryptoindustrien er ikke at det amerikanske banksystemet har åpnet dørene på vidt gap, for det er langt fra tilfelle. Budskapet er snarere at landets primære regulator av banker har begynt å knytte deler av kryptoaktivitetene til konkrete regulatoriske rammeverk: handelslignende aktivitet som en risikofri prinsipal, forvaring som en moderne form for beskyttelse, og tillitslisenser som grunnlag for fiduciær- og reserveaktiviteter. I et marked der regulatorisk usikkerhet er den primære forretningsrisikoen, kan en slik gradvis, punktvis avklaring være like avgjørende som enhver betydelig ny lov.
Kryptoselskaper som ønsker å benytte seg av amerikansk institusjonell finansiering har nå en klarere forståelse av arbeidet de må gjøre. Banker som ønsker å ekspandere utover white-label-produkter, ser hvor regulatorene deres er villige til å trekke grensen. Hvor raskt begge parter navigerer i denne åpningen, vil avgjøre om OCC Letter 1188 og Goulds tale markerer begynnelsen på en ny æra med bankdrevet kryptoinfrastruktur, eller bare legger til et nytt kort kapittel i den lange historien til regulatorer som utforsker hvor digitale eiendeler passer inn i eksisterende regler.
Hva er de viktigste implikasjonene av OCC Letter 1188 for banker og kryptoselskaper?
OCC Letter 1188 tydeliggjør at nasjonalbanker kan fungere som mellomledd i kryptotransaksjoner, noe som gjør det mulig for dem å tilby strømlinjeformede kryptomeglingstjenester uten å pådra seg betydelig balanserisiko. Dette åpner døren for at kryptofirmaer kan utvide virksomheten sin innenfor et regulert rammeverk, noe som er avgjørende for adopsjonen av digitale eiendeler innenfor tradisjonelle finansstrømmer.
Hvordan har BPI reagert på den siste utviklingen i kryptosektoren?
BPI har uttrykt bekymringer om integriteten til nasjonale tillitslisenser og har argumentert for at noen kryptoplattformer ikke oppfyller krav til forbrukervern og tilsyn. Deres innsats peker på et større behov for åpenhet og ansvarlighet i kryptoindustrien, spesielt ettersom nye aktører kommer inn i markedet med en mer begrenset lisens beregnet på fiduciær forvaltning.
Hva kan vi forvente av fremtiden for kryptoforvaring under føderalt tilsyn?
Hvis OCC begynner å godkjenne digitale aktivaselskaper som oppfyller strenge krav til kapital- og risikostyring, kan vi se at kjernen i kryptoforvaring og -oppgjør flyttes til nasjonale tillitsbanker. Dette kan signalisere et skifte mot mer regulerte og sikre tjenester innen kryptosektoren, noe som ytterligere fremmer adopsjonen av digitale aktiva og deres integrering i det tradisjonelle finanssystemet.
Bitcoin (BTC)
Ethereum (ETH)
XRP (XRP)
